Ansvar for velferd
Det er eierens ansvar å passe på at et dyr har alt det trenger. Alle som inkluderer et dyr i familien må sørge for at dyret er beskyttet mot smerte, lidelse, skade, og sykdom.
En viktig del av god dyrevelferd er god helse:
- Forebygging av sykdom. Det er en del vaksinasjoner som beskytter dyr mot en rekke sykdommer.
- Forebygging av parasitter. Forskjellige ormekur, loppe- og flåttpreparater er tilgjengelig.
- Sunn mat - og riktig mat.
- Et miljø som begrenser fare for skade, sykdom og angst
- Rask behandling av sykdom og skade
- God tannhelse
Veterinær
Når man først får et dyr i familien er det anbefalt å oppsøke en veterinær. En veterinær kan informere om alt som er viktig for et dyrs helse og velvære. Videre bør alle som har ansvar for et dyr ta jevnlig kontakt med en veterinær for å kontrollere dyrets helse. Samtidig er det viktig å søke umiddelbart hjelp fra en veterinær hvis man mistenker sykdom.
Sterilisering / kastrering er anbefalt i de fleste tilfellene
I de fleste tilfellene bør et familiedyr som katt steriliseres/kastreres. Dette er det ulike grunner til:
- For å redusere antall unger det kan være vanskelig å finne hjem til, og som står i fare for å bli hjemløse eller avlivet.
- For å unngå urinmarkering og streifing
- For å unngå skader som følge av slåsskamper
- For å redusere spredning av skydommer som Felint immunsviktvirus (FIV) og Felint leukemivirus (FeLV)
Mat
Det er en selvfølge at dyr får mat jevnlig, og at friskt vann alltid er tilgjengelig. Men husk også på at ulike dyr trenger forskjellig type mat, og ulik mengde mat. Man må også ta hensyn til dyrenes alder og helse. Unge dyr, gamle dyr, voksne dyr, gravide dyr, dyr som ammer, og syke dyr. Alle har ulike behov.
Forholdet til andre dyr og mennesker
Bra velferd innebærer også at et dyr kan utøve sine naturlige behov. Det er viktig å sørge for at et dyr har nok plass, og at det ikke blir stresset av andre dyr eller mennesker i sitt nærmiljø. Dyr bør har muligheten til å velge å være i fred for andre dyr og mennesker. Hvis dyr blir tvunget i en uønsket og konstant nærhet til andre artsfrender eller dyr, kan dette oppleves som stress. Dyr reagerer på stress på forskjellige måter. I de fleste tilfellene påvirker stress et dyrs atferd og vaner. Noen eksempler på stress inkluderer:
- Stillhet, eller at dyr forsvinner noen dager
- Engstelse, vaktsomhet
- Aggressiv
- Usedvanlige spisevaner - Slutter å spise /spiser for mye
- Hyle
- Upassende urinering
- Gå rastløst frem og tilbake
- Usedvanelig stellvaner – steller for mye / stelle for lite
Id-merking
Alle familiedyr bør id-merkes. Det finnes mange forskjellige måter å id-merke et dyr. De vanligste måtene å merke familiedyr på i Norge er mikrochipmerking og øretatovering.
Vi anbefaler mikrochipmerking som en pålitelige metode. En mikrochip er en liten elektronisk brikke på lignende størrelse som en ris frø. Hver mikrochip er merket med et unikt nummer. Veterinæren injiserer mikrochipen under huden på et dyr. Id-merking med mikrochip er ikke smertefull og kan sammenlignes med å få en vaksine. Godkjente administratorer kan finnes på www.dyreidentitet.no Nummeret på chipen er da registrert på en database. I tilfellet hvor et bortkommet dyr er funnet kan dette nummeret leses ved hjelp av en skanner, og dyret kan gjenforenes med sin eier.
